Mobbekampanjers begrensede resultater

Dette er et tema som har vært snakket om i alle år jeg kan huske, og som fremdeles snakkes om og «brukes» i valgkamper. Psykolog Trond Haukedal har skrevet en bra artikkel om dette i BT, «Vi voksne må våge mer», der han mener det er en sammenheng mellom de forholdsvis begrensede resultatene som oppnås i kampen mot mobbing, og måten vi belyser og behandler mobbefenomenet på.

bullies_kids

Utdrag fra artikkelen

Haukedal sier følgende om mobbing; det å mobbe andre er utøvelse og synliggjøring av egen mindreverdighetsfølelse gjennom konkret atferd.

Gjennom systematisk å plage andre viser mobberen at vedkommende føler seg liten og mindreverdig. Dette indre ubehaget overlater mobberen til oss andre å håndtere og føle på. Å se på mobbing med en slik direkte tilnærming oppnår vi minst tre positive resultater:

1. For det første får vi sannheten frem i lyset. Det er ingen som mobber som har det bra med seg selv. Dette er med rene ord selve mobbingens kilde.

2. For det andre så gjør vi det å mobbe mindre attraktivt. Mobberen får plutselig et mye sterkere fokus på seg selv, og sitt selvbilde. Mobbing sier i dette perspektivet noe om mobberen, og ikke noe om offeret. Det å mobbe er i praksis å ikke orke å forholde seg til dårlige følelser overfor seg selv. En orker ikke det en ser i speilet, og tar derfor frem kikkerten.

3. Den tredje effekten er at en snur maktbalansen mellom mobberen og mobbeofferet. Dypt inne i seg vet mobberen at vedkommende er en svak person, men nå får også offeret vite det. Dette er en viktig del av prosessen for dem som mobbes, slik at de kan hjelpes til å håndtere situasjonen på en selvhevdende måte.

Vi har utviklet et hurtigsamfunn der folk lever mer i hodet og tankene enn i følelsene. Og slik har to språk utviklet seg: Faktaspråket som vi bruker om faglig innhold og praktisk informasjon, og relasjonsspråket som uttrykker følelser. Det moderne mennesket har det travelt, og samtidig utsettes vi for et kontinuerlig informasjonspress. Vi ender i en situasjon der vi er sansemessig overstimulert, og følelsesmessig understimulert. Dette gjør noe med selvbildet vårt.

Etter 22. juli kom jeg over følgende sitat: «Mennesket trenger å bli elsket. I mangel på det, beundret. I mangel på det, fryktet!» Når viktige behov ikke dekkes, begynner vi å kompensere. Vi må mestre ting, være flinke, se best ut, ha de riktige klærne og statussymbolene og så videre. Det gir oss selvtillit, men ikke selvfølelse. Det forklarer bl.a. hvorfor ressursrike og skoleflinke jenter kan opptre som hensynsløse mobbere. Mobbing er bare et av mange symptomer på at det moderne mennesket ikke har det så bra psykisk.

Mennesker som er i følelsesmessig balanse mobber ikke.

Jeg etterlyser en enda mer direkte verdidebatt. Hvilket samfunn ønsker vi oss? Hvordan skal vi behandle hverandre? Hva er et godt liv? Vi som voksne må være bevisst oss selv som rollemodeller. Vi må våge å kjenne på, og håndtere følelser. Vi må lære våre barn å støtte seg selv, motivere seg selv og trøste seg selv. Da vokser de opp og blir selvstendige, selvgående individer som ikke trenger å kompensere med å plage og mobbe andre.

Kilde: http://www.bt.no/meninger/debatt/Vi-voksne-ma-vage-mer-2898234.html#.UaxynkB7Lz4

En veldig bra artikkel som flere skulle lest. Etter min mening burde barneskolepensum inneholdt viktige emner som selvverd, selvtillit og selvfølelse. Det samme kunne også vært et tilbud på foreldrekurs, vært tilgjengelig på helsestasjoner og andre steder der vordende foreldre kan treffes. Utvikling av god emosjonell helse er noe verden virkelig trenger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s