Vitamin D mangel kan gi muskelknuter i Livmoren

Hva er muskelknuter i Livmoren?

Myomer eller muskelknuter er godartede svulster som utgår fra den glatte muskulaturen i livmoren (uterus). Det forekommer ofte flere myomer i samme livmor. Mindre myomer gir som regel ingen symptomer. Med økende størrelse av myomene øker sjansen for at de kan medføre plager.

I en ultralydstudie fant man myomer hos 4 % av kvinner i alderen 20-30 år, 11-18 % i alderen 30-40 år og hos 33 % i alderen 40-60 år. Det er stort sprik i forekomst som rapporteres i ulike studier, og det angis forekomster fra 5 % til 77 % avhengig av hvilke kvinner som studeres og hvilken diagnostisk metode som brukes (f.eks. ultralyd).

Hvor muskelknuter kan vokse i livmoren
Hvor muskelknuter kan vokse i livmoren

Lege Jan-Øyvind Lorgen sier i en status på Facebook, 2.2.14, følgende:

Muskelknuter i livmoren er godartede svulster som kan gi betydelige helseplager. Rundt halvparten av kvinner med myomer har ikke symptomer på det, men cirka en av tre har kraftige menstruasjonsblødninger. Menstruasjonssmerter er også et vanlig symptom. Andre mulige helseplager inkluderer magesmerter, ryggsmerter og hyppig urinering. Myomer kan være en medvirkende årsak til at kvinner har vanskeligheter med å bli gravid.

Det trengs mer forskning for å kunne si sikkert at det er en sammenheng mellom lav vitamin D-status og utvikling myomer. Hvis mer forskning bekrefter sammenhengen, kan dette være ennå en grunn til å forsikre seg om at man har en fornuftig vitamin D-status hele året. Etter min mening bør man ha minimum 100 nmol/L hele året.

Referanser:

1. http://www.vitamindcouncil.org/vitamin-d-news/vitamin-d-deficiency-increases-risk-of-uterine-fibroids/

2. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23493030

3. http://nhi.no/sykdommer/kvinne/svulster-og-cyster/muskelknuter-i-livmoren-1373.html?page=1

 

D-vitamin – Mirakel vitaminet

I en artikkel på KK.no skrives det at D-vitamin er et mirakel vitamin.

Psykiater og overlege, Mats Humble, sier til Expressen:

– Det må være sterk sol som står høyt på himmelen. Og huden bør bli ordentlig eksponert. Mange har blitt skremte av hudlegenes advarsler mot hudkreft. Men mange får faktisk for lite sol.

Soling. Foto: Lena Borge
Soling, beste kilde til D-vitamin. Foto: Lena Borge

Forskning viser også at soling kan forebygge en rekke kreftformer.

Mats Humble anbefaler at du er 15-20 minutter i sola midt på dagen. Da vil du rekke å lagre masse D-vitaminer.

Professor Johan Moan ved Radiumhospitalet og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo er kritisk til helse-Norges advarsler og restriktive retningslinjer for soling.

– Sol er vår beste D-vitaminkilde. D-vitamin forebygger mange krefttyper og andre sykdommer, og D-vitamin får du like mye av i både utendørs sol og i solarium. Men husk: Alt med måte, sier professor Moan i forbindelse med åpningen av kreftekspertenes fagkonferanse Onkologisk Forum.

 

Mangel på D-vitamin kan gi deg:

  • økt blodtrykk
  • insulinresistens
  • diabetes
  • fedme
  • hjerte-karsykdom
  • kreft
  • depresjon

Under vinteren i Norge er den nordiske solen for svak til at kroppen klarer å lage D-vitaminer. Da er det det smart å spise mye fet fisk, melkeprodukter beriket med D-vitaminer, eller ta andre tilskudd. At vi både kan få i oss D-vitaminer både gjennom kosten og fra sola gjør dette vitaminet unikt.

Her finner du gode D-vitaminkilder:

  • Tran
  • Fet fisk som laks, ørret, sild, makrell, ål og abbor.
  • Kantareller og shitake
  • En del japanske alger
  • Lettmelk og margarin
  • Egg
  • Tunfisk i vann
  • Sardiner i olje
  • D-vitaminberiket melk
  • Okse-/kalvelever
  • Ost

Den beste D-vitamin type

Den beste formen for D-vitamin er D3 (kolekalsiferol), som er den naturlige formen for D-vitamin kroppen din produserer når den blir eksponert for sollys. Mange kosttilskudd inneholder imidlertid D2 (kalsiferol), som ikke er en form for D-vitamin som kroppen din produserer – men en studie fra 2008 antyder at D2-vitamin fungerer like godt som D3-vitamin.

D-vitamin kan påvirke andre medikamenter

Prednison og andre såkalte steroider kan påvirke D-vitaminomsetningen i kroppen. Slankemiddelet orlistat, som selges under navn som Xenical og Alli, kan minske opptaket av D-vitamin, og det samme gjør det kolesterolsenkende medikamentet kolestyramin (for eksempel Questran).

Epilepsimedikamenter som fenobarbital og fenytoin påvirker D-vitaminomsetningen og kalsiumopptaket, og det samme gjør tuberkulosemedisiner. På den annen side øker kolesterolsenkende statiner og det vanndrivende legemiddelet tiazid D-vitaminnivået. Hvis du tar noen av disse medikamentene bør du derfor ta en prat med legen din før du begynner å ta D-vitamintilskudd.

 

Kilde: KK.no

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s