Har forskere monopol på sannheten?

«Det kan noen ganger virke som om forskere har monopol på sannheten. Men det som kommer fra en forsker er neppe automatisk sant», skriver Benn Folkvord, som selv er forsker.

Sannhet med modifikasjoner?
Sannhet med modifikasjoner?

Utdrag fra artikkel i aftenbladet:

Stol aldri på en forsker

Ingenting er sikkert. Derfor er skråsikre forskere omtrent like tillitvekkende som sprøytenarkomane som vil låne penger. Altfor få forskere deltar i den offentlige debatten. Forskere holder seg gjerne på kontoret og publiserer forskning som de færreste leser. Det er liten tvil om at det er mye bra forskning som får mye mindre oppmerksomhet enn fortjent.

Et annet fenomen som oppstår når det gjelder formidling av forskning er skråsikkerhet og selvtillit. Det kan noen ganger virke som om forskere har monopol på sannheten. Men det som kommer fra en forsker er neppe automatisk sant.

Det er politikere, ikke generaler, som avgjør om man skal gå til krig. Som andre fagfolk kan generaler ha overdrevet stor tro på eget fagfelt. På samme måte er det heldigvis politikere, ikke forskere, som gir lover. Tendensen til å ha overdreven stor tro på seg selv og eget fag gjelder de fleste.

Erfaringsbasert kunnskap er undervurdert. Forskjellen på erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap er bare at den hviler på ulikt grunnlag. Begge deler er nyttig.

Bøddel vs lege

Det sies at man i middelalderen hadde bedre sjanse for å overleve en skade om man fikk hjelp av erfarne bødler enn av leger. Bødlene hadde sett at det var klokt å lukke og desinfisere sår. Legene hadde derimot forsket på temaet og funnet ut at man heller burde satse på årelating.

Forskning baseres ofte på et utvalgt materiale, et datagrunnlag. Slike datagrunnlag har sjelden generell overføringsverdi. Det er ikke sikkert at studier av dyr alltid kan overføres til mennesker. Det er heller ikke uten videre sikkert at studier av amerikanere kan overføres til nordmenn.

I tillegg kan en del studier bygge på forutsetninger som ikke alltid er riktige. Forutsetninger om at mennesker alltid opptrer rasjonelt, blir stadig oftere kritisert.

Neste gang en forsker er helt sikker på at jorda er verdens sentrum, at man ikke trenger å vaske hendene når man går fra obduksjonssal til fødestue, at lærere må ha prestasjonsbasert lønn for å ta ut sitt potensial eller at Pepsi Max ikke er skadelig, bør man altså være skeptisk.

Forskere løser et puslespill, men har ikke alle brikkene. Resten av brikkene må legges av andre. Skal bildet fylles helt ut, er den erfaringsbaserte kunnskapen like viktig som den forskningsbaserte.

 

Kan supplere helsevesenet

Audun Myskja er en etterhvert anerkjent overlege og brobygger som brenner for å finne muligheter og løsninger innen demens. Han er også en overlege som ønsker samarbeid med den «alternative» bransjen, og ønsker at debatten skal fokuserer på hvordan vi kan hjelpe mennesker som trenger respekt, virksom behandling og menneskelig støtte.

Audun Myskja
Audun Myskja

Jeg mener dette er helt åpenlyst, men det er fremdeles sterke motstandere av såkalt alternativ medisin. Klart det fins useriøse aktører innen alternativbransjen, men det gjør det jammen meg også inne legeyrket, og i andre bransjer for den slags skyld. Jeg har møtt noen mennesker i helsevesenet som virkelig ikke burde vært der. Kan det være de gjør en fatal feil? Kan det være de feilmedisinerer? Feil kan oppstå uansett om de er i rett «bransje» eller ei. Enhver behandler med respekt for seg selv og andre mennesker vil aldri love å helberede alvorlige sykdommer. De vil alltid oppfordre til at man søker lege og har kontakt med lege gjennom behandlinger, – og hvis de ikke gjør det, – da er de ikke seriøs.

Visjonen til Audun er en debatt der ulike meninger kan brytes på en saklig måte, båret av lytting og gjensidige korrektiver. Utfordringene i fremtidens helsevesen krever en åpenhet for mange typer forskning, slik som implementeringsforskning og whole systems research, som knytter seg til faktiske behandlingsforløp der flere faktorer virker inn. Fremfor alt ønsker ham at debatten fokuserer på hvordan vi kan hjelpe mennesker som trenger respekt, virksom behandling og menneskelig støtte. Alternative behandlingsformer kan gi verktøy for egenomsorg som kan supplere helsevesenets behandlingstilbud.

NAFKAM

Det kan være greit å vite at NAFKAM eksisterer og hva jobber for når man diskuterer alternativ medisin. NAFKAM står for nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin og er et forskningssenter som vektlegger tverrfaglig forskning. NAFKAM har mange forskningsprosjekter som spenner over et vidt felt, fra kliniske studier til studier om pasienters bruk av alternativ behandling. Vi registrerer også uvanlige sykdomsforløp i forbindelse med bruk av alternativ og komplementær behandling (Register for eksepsjonelle sykdomsforløp, RESF).

 

Belyse fremfor å belære

Jeg kjenner at det vrir seg litt ekstra i magen når jeg leser enkelte kommetarer på artikler og blogginnlegg. Kanskje det er hensikten? Det er så mange meninger der ute om hva som er rett og galt, – og alle tror de vet hva som er rett, særlig de som kan legge til en forskningsrapport eller to, og mener de har rett å fortelle en person hva som er rett og galt. Ihvertfall hvis det dreier seg om kjerringråd eller noe skolemedisinen ikke har i bøkene sine. Jeg tror at det å tenke utenfor boksen er fremdeles fremmed og forbundet med frykt hos mange. Noen går faktisk så langt og kaller det uansvarlige og farlige (!) hvis man f.eks. velger å stille spørsmål om en vaksine eller ikke er enig med en leges anbefalinger, eller skriver om f.eks. Natron, som noen tror er djevelen selv og hvor andre klarer å ha et åpent og nysgjerrig sinn om. Jeg vet ikke hva som er rett for deg, – men jeg vet hva som er rett for meg.

Hva skjedde med respekt for ulike meninger og saklige, gode argumenter? Handler alt om treff på en blogg? Jeg har alltid ment at for å få et forhold mellom en mann og kvinne til å fungere må begge ha respekt og forståelse for sine forskjeller. Jeg ser nå at det faktisk bør gjelde i alle relasjoner. Uenighet er jo ikke noe annet enn en gyllen mulighet for utvikling og lærdom. Jeg kaller mye av det som kommenteres på ulike innlegg for mobbing og synes ikke det er det minste rart at mange ungdommer i dag dessverre opplever mobbing, både på sosiale medier og på skolen. Når foreldregenerasjonen deres og andre godt voksne mennesker sitter hjemme, og mange foran et kallenavn, og lirer av seg frekkheter og påberoper seg kunnskaper om hva som er rett for deg, er det en form for mobbing de driver med. Bare for å understreke dette helt, så er dette min oppfatning og mening, og ingen absolutt sannhet.

Som en inspirerende ung jente med kreft sier i sitt blogginnlegg:

«La meg få takle dette på min måte!

Alle takler sykdom forskjellig.  Noen velger å ikke å skrive om det. Noen syns det er veldig trist og finner ikke gnisten gjennom behandling.  Noen velger å late som ingenting. Noen gjør begge deler. Jeg har valgt vekk å ikke si noen ting, jeg har valgt vekk å være trist hele tiden.  Jeg velger å være ærlig og optimistisk. Jeg har valgt å dele dette med dere, og jeg føler jeg har vist det tøffe og det positive under min behandling. Betyr det at det er respektløst mot dem som velger å være stille om det?  Er det respektløst mot dem som ikke overlever fra kreft?

Det kan hende en person som har en mindre alvorlig krefttype enn meg har det dobbelt så tøft. Det kan hende en person som har en mer alvorlig kreftsykdom enn meg har det mindre tøft.  Dette vet du ikke før du får tilgang til denne virkelighetsverdenen/følelsesverden til den det omhandler.  Alle har forskjellig mentalitet og tilnærming til det som skjer i livet.

La folk få takle sykdommen på sin egen måte.  Det er ikke du som opplever den. »

Les hele blogginnlegget her.

 

Ditt indre kompass

En overlege på Haukeland sykehus sa til meg at det ikke er feil å lytte til sitt indre kompass. Han var heller ikke en tilhenger av statistikk og tall fordi det veldig ofte er individuelle sykdomshistorier og det er vanskelig å generalisere et gitt resultat til alle. Jeg kaller dette kompasset for magefølelsen. Men jeg tror mange av oss har dårlig eller ingen kontakt med dette kompasset. Selv har jeg såvidt begynt å forstå hvordan jeg kan høre på den.

La mennesker få takle sin helse og sykdom som de mener er rett for dem. Du trenger ikke være enig, men behold respekten du selv hadde ønsket om du var i deres sko.

Albert Einstein utsagn
Albert Einstein utsagn

 

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s