Hvorfor tør vi ikke følge «magefølelsen»?

I går så jeg dokumentarfilmen «Blackfish» som handler om Spekkhoggeren Tillikum som lever i fangenskap i SeaWorld, Orlando.

tillikum

Spekkhoggeren har vært involvert i flere dødsulykker med erfarne trenere og befinner seg likevel i SeaWorld i dag. Løgn og korrupsjon i denne bransjen blir avslørt. Samt den groteske bortførelsen spekkhoggerne måtte være med på før de kom til SeaWorld. En av de som var med å jaktet på hvalene sier i filmen at dette er noe av det verste han har vært med på. De lurte en familie spekkhoggere inn i et nett, tok de yngste og lot de voksne være fri. Men de voksne spekkhoggerne forsvant ikke, de ble rundt båten og «ropte» til sin barn.

blackfish_whalehunter

Dokumentaren er en tankevekker på hvorfor vi mennesker ikke klarer å høre etter når kroppen vår forteller oss at noe er gale. Omtrent alle trenerne får tårer i øynene når de forteller om det som ikke var riktig, både menn og kvinner. T.o.m. de som jaktet på hvalen har vanskeligheter med å ikke bryte sammen.

Hadde det vært mulig å jobbe med spekkhoggere i det fri, på deres premisser? Hadde det vært mulig å sendt signaler til dyreparkene rundt om i verden at dette ikke er greit med oss som er publikum og «lønnsutbetalerne»,- deres «grunn» til å gjøre det de gjør?

Delfinjakt i Japan

Det er ihvertfall ikke greit for meg at dette skjer. Jeg fortsatte min nysgjerrighet med The Cove som handler om Delfinslakting og tragiske hendelser i Taiji, Japan, der over 20 000 delfiner blir slaktet årlig. Det lures inn ved hjelp av lyder som er skikkelig plagsomt for dem, velger ut de «peneste», de som ligner på Flipper, og brutalt dreper de andre i et blodbad.

Anbefaler alle som ikke bare vil lukke øynene sine for hva som skjer og se disse to filmene. De kan sees på Netflix. Du kan også skrive under på at du synes dette ikke er riktig: http://www.takepart.com/thecove

Jeg vil fra og med nå ikke bidra til å se verken delfin- eller spekkhoggershow,- selv hvor nydelig og fascinerende jeg synes disse dyrene er. En av mine store drømmer er å se dem i det fri, i sitt naturlige element.

MiF brenner for å hjelpe oss forstå disse følelsene!

Å rydde og vaske i hjemmet er helt normalt for at rot og støv ikke skal vokse oss over ørene. På lik linje må det bli like normalt å rydde innvendig. Se på deg selv som et hus. Hvis det ikke vedlikeholdes, forfaller det, – bit for bit. Det er her vi kan finner de virkelige ressursene, kreativiteten og det unike hos det enkelte mennesket og dette må vi også vise barna våre.

Les mer på mennesketifokus.no og tenk over om du selv undertrykker følelser som er der for å fortelle deg noe. MiF holder kurs, foredrag og tilbyr individuell veiledning. 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s