Lekens potensiale: Playing is living

I slutten av november 2016 var jeg på en meget interessant konferanse i Roskilde, Danmark, som handlet om lekens potensiale arrangert av Susan Hart, docenten.dk.

Neuroaffektiv utviklingspsykologi

Hjerneforskning viser at et barns tidlige livsopplevelser har stor innvirkning på nervesystemets organisering på det følelsesmessige området. Susan Hart kaller sin integrasjon av nevrovitenskap og psykodynamisk forståelse av utviklingspsykologi og psykoterapi for «neuroaffective utviklingspsykologi».

Hennes utgangspunkt er at hjernen kommuniserer med omgivelsene gjennom samhørighetsopplevelser, og at ressurser og vanskeligheter utvikles i nært samspill mellom miljø og medfødte forutsetninger. Ved å bygge bro mellom teorier om hjernens utvikling og utviklingspsykologiens teorier, kan vi forstå barns utvikling og eventuell feilutvikling på en langt mer nyansert måte, og dermed også sikre en mer målrettet behandling og intervensjonstiltak.

Personlighetsutvikling foregår på tre hierarkisk forbunnede nivåer i nervesystemet:

  1. Arousal-regulering
  2. Affekt avstemning
  3. Mentalisering

Den foregår igjennom å føle seg “møtt” og “rommet” først igjennom arousalregulerings- og sanseopplevelser, deretter igjennem følelseavstemning og til slutt igjennom utviklingen av felles, meningsdannende, språklige narrativer.

Disse avstemninger skapes gjennom synkroniseringsopplevelser igjennom asymmetriske relasjoner igjennom en rekke nåværende øyeblikk på det relevante nivå. Neuroaffektiv utviklingspsykologi kan forklare hvordan synkroniseringsprosesser også på dypereliggende personlighetsnivåer kan modnes.

Jeg ble virkelig motivert til å bli en bedre forelder, forstå barna mine bedre og enda mer nysgjerrig i hjernen vår og hvorfor vi er som vi er, og gjør som vi gjør.

Fellesnevneren av konferansen, som jeg ser det, er emosjonell utvikling og det å kunne bruke denne kunnskapen terapeutisk.

Noe å tenke på:

  • Har du lagt merke til at  voksne har forskjellige emosjonelle behov i møte med en venn eller partner?
  • Har du lagt merke til at barn har forskjellige emosjonelle behov i møte med andre?

 

Avstemninger mellom mennesker

Noe av temaet som ble tatt opp er hvordan man kan reparere feile avstemninger i en barnegruppe og veilede til en positiv samhandling.

Eldbjørg Wedaa viser veldig tydelig hvordan hun veileder oppstemte barn i en film fra en barnegruppe med 3 åringer. Ved å bruke en rolig sangstemme hvor hun synger leken de skal leke veileder hun barna til å forstå at nå skal vi roe oss ned og leke denne leker. Metoden har en stor effekt på selv de mest utagerende barna.

Hvor ofte har du opplevd feile avstemninger sammen med andre? Har du ordnet dem? Unngikk du dem? Hva gjør du med dem?

I valget av en partner eller en venn vil våre emosjonelle avtrykk gjenspeile hvem vi velger i livet vårt. Det kan selvfølgelig gå begge veier – er du klar over dine avtrykk kan du velge på en bevisst og positiv måte, velge mennesker som styrker og støtter deg. Er du ubevisst i dine avtrykk kan du velge på en uheldig måte. Jeg har begynt å skjønne viktigheten av å forstå disse mønstrene, og ser mine valg i forhold til dem. For meg, som faktisk kan være ganske impulsiv, er stabilitet en viktig byggestein i en hver relasjon, ellers forsvinner tryggheten. Og der igjen, tilliten.

 

Kjeld Fredens – Lege, hjerneforsker, professor, lektor og forfatter

En behagelig og morsom foredragsholder med mange interessante mentale landskap som han kalte dem.

Noe jeg bet meg godt merke i var en modell om komfortsonen. Du hører ofte; «Du må ut av komfortsonene!» «Det er utenfor komfortsonen magien skjer!» Ja, jeg er helt enig i at vi må ut av boksen og utfordre oss selv for å komme videre, men det finnes, i følge Fredens, 2 soner der: En Mot-sone og en Terror-sone. I Mot-sonen kan du skape og utvikle deg, mens i Terror-sonen er du langt utenfor det som skaper og utvikler.

Austins butterfly

Fredens viser en tegning av en sommerfugl et barn har tegnet. Å, så fin sier vi. Så sier han? Er den? Kunne barnet klart bedre? Ved rett veiledning klarte dette barnet på en time å tegne den fra «barnetegning» til en skikkelig fin velformet sommerfugl, alle gispet.

austins-butterfly

Når vi «ser» på noe gjenkjenner og aksepterer vi. Vi observerer sjeldent. Vi gjenkjenner.

Det er interessant! Hvor lett er det ikke å begrense oss på denne måten der vi sier «Å, så flink du er» når potensiale er så mye større?

 

Jukka Mäkelä – barnepsykiater: Play makes the brain grow

En kjent finsk barnepsykiater som sa: «Playing is living» og fortale om mange viktige elementer og lærdommer ved å leke. Foredraget hans var på engelsk, og derfor gjengir jeg noe av notatene mine på engelsk under her.

Playing is serious stuff:

  • Skill learing
  • Social bonding
  • Playing is for having fun, pleasure is useful for brain growth
  • Regulating stress
  • For longevity – lever lenger

 

Kode regulering

Et interessant begrep! Det er en fordel for utviklingen til et barn at foreldrene og søskene er forskjellige. Ulikhetene gjør at barnet lærer koder som det ellers ikke ville lært.

Lek er sunt!

Studier viser at aper blir hemmet når de ikke får leke. De utvikler sosiale problemer, blir selvskadende, aggressive, mishandler egne barn og er kun opptatt av seg selv.

3 store veier som alle pattedyr deler:

  1. Utforskning
  2. Lek
  3. Tilknytning og omsorg

 

Konklusjon: Den eneste effektive behandlingen er LEK! (Novak, Harlow 1975)

 

Det store spørsmålet er, som Eldbjørg Wedaa sier:
Hvor mye meg kan jeg være sammen med deg?

 

Les mer:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s