Blodprøvesvar

Blodet vårt inneholder blodvæske, røde og hvite blodceller. Blodet utgjør 7-8 % av kroppsvekten.

Blood cells.

Blodet og sirkulasjonssystemet sin oppgave er å sikre rask stoff- og varmetransport mellom de ulike delene av kroppen. Når vann og oppløste stoffer beveger seg mellom blodet og væsken som omgir cellene, vevsvæsken, sørger blodet for at cellene i kroppen befinner seg i et stabilt miljø. Blodanalyser gir derfor viktig informasjon om den kliniske tilstanden til pasienten.

Transporten omfatter blant annet gassene O2 og CO2, energikilder og byggesteiner som glukose, aminosyrer og fettstoffer, samt avfallsstoffer som urinstoff. Siden blodet også transporterer varme har det en viktig rolle i temperaturreguleringen. Hormonene transporteres også til kroppens celler hovedsakelig med blodet. Blodet består altså både av en væske, plasma, og av celler som er fordelt i væsken. Det skiller seg fra andre vevsvæsker ved at det inneholder mer enn 50 % vevsvæske, og er i bevegelse hele tiden. Det er tre hovedtyper av celler i blodet:

  • Erytrocytter (røde blodlegemer)
  • Levkocytter (hvite blodlegemer)
  • Trombocytter (blodplater)

blod2

Funksjonen til erytrocyttene er å transportere O2 og CO2, mens levkocyttene har viktige oppgaver i kroppens forsvarssystem. Trombocyttene har en sentral rolle i hemostasen.

Blodprøvesvar

Blodprøver er viktig for legene i en sykdomsperiode og i etterkant for å kunne finne ut om kroppen har det bra. Når man er på sitt sykeste, og for eksempel ligger på intensivavdelingen tas blodprøver ofte, og du kan bli ganske opphengt i svarene selv om du kanskje ikke egentlig forstår hva de betyr. Under her nevner jeg noen av de som er viktige.

C-reaktivt protein (CRP)

CRP er et protein som finnes i blodet. Mengden av CRP stiger i den akutte fasen av en del sykdommer. Det kalles derfor et «akuttfaseprotein».

Normalverdi – under 10.

Tolkning av prøvesvar
Høye verdier er tegn på akutte infeksjoner og andre betennelser. Infeksjoner med bakterier gir som regel høyere CRP enn infeksjoner med virus.

Virusinfeksjoner: CRP er ofte normal eller bare litt forhøyet tidlig i en virusinfeksjon. Etter 3-6 dager er CRP mellom 20 og 50 vanlig. Enkelte virus kan likevel føre til enda høyere CRP-verdier.

Bakterieinfeksjoner: CRP kan stige til over 50 i begynnelsen av en bakterieinfeksjon. Etter noen dager faller verdien igjen.

Hemoglobin (HB) – blodprosenten

Hemoglobin er et protein som finnes inne i de røde blodcellene, og som frakter oksygen (surstoff). Når blodet sirkulerer gjennom lungene, binder oksygenet seg til hemoglobinet. Senere, når blodet kommer ut i kroppen, frigjøres oksygenet til vevene. Blodprosenten angis enten som antall gram hemoglobin per dl blod, eller som et prosenttall.

Normalverdier

Alder/kjønn Normalverdi (g/100 ml) Tilsvarende blodprosent
0 – 7 dager 15.0 – 22.1 101 – 149 %
8-27 dager 12.7 – 18.5 86 – 125 %
28 – 41 dager 10.1 – 17.9 68 – 121 %
42 – 59 dager 10.0 – 16.6 68 – 113 %
2 – 3 måneder 9.8 – 13.7 67 – 93 %
4 – 8 måneder 10.0 – 12.7 68 – 86 %
9 mnd – 3 år 10.6 – 12.7 72 – 86 %
4 – 5 år 11.9 – 14.8 81 – 100 %
6 – 13 år 12.1 – 15.6 82 – 105 %
Over 14 år/menn 12.5 – 17.0 85 – 115 %
Over 14 år/kvinner 11.5 – 16.0 78 – 108 %

Tolkning av prøvesvar

Lave verdier er tegn på blodmangel (anemi). Høye verdier er tegn på en tilstand der det er for mange røde blodlegemer i blodet (polycytemi).

Hvite blodlegemer

Medisinsk betegnelse: leukocytter.

De hvite blodlegemene dannes i beinmargen og sendes derfra ut i blodet når de er blitt modne. De har mange viktige funksjoner, blant annet i kroppens forsvar mot infeksjoner.

Normalverdier

Alder Normalverdier (x 109/liter)
0 – 7 dager 8.1 – 25.0
8-20 dager 4.2 – 20.2
21 – 11 mnd 3.8 – 19.0
1 – 2 år 4.0 – 17.2
3 – 5 år 4.1 – 14.1
6 – 8 år 3.7 – 13.3
9 – 13 år 3.5 – 12.7
Over 14 år 3.3 – 11.0

Tolkning av prøvesvar:

Høye verdier skyldes oftest infeksjoner forårsaket av bakterier. For mange hvite blodlegemer kan også skyldes ondartede svulster, blodkreft eller at milten er blitt fjernet (ved operasjon).

Lave verdier kan være et tegn på at beinmargen er hemmet av en eller annen grunn, slik at produksjonen av hvite blodlegemer går langsomt. Årsaken kan være visse medisiner, cellegiftbehandling, visse kjemiske stoffer eller kreftspredning til beinmargen.

INR

Måler blodets evne til å koagulere/levre seg. Koagulasjon av blod betyr at blodet levrer seg. Kroppen vår har ett innebygd system for blodlevring, og ett system for å løse opp blodlevrer. Normalt er disse to systemene i balanse. Ved skader på innvendige blodårer kan kroppen selv stanse eller hindre blødninger, og kroppen kan selv løse opp blodpropper som gjør skade. Brukes bl.a. for å dosere blodfortynnende medisiner. Sier noe om leverfunksjonen.

Normalverdien er 0,8 – 1,2.

Bilirubin

Bilirubin er et pigmentstoff som dannes når røde blodlegemer går i stykker. Røde blodlegemer har vanligvis en levetid på 120 dager, deretter brytes de ned og skilles ut gjennom leveren til gallen.

Hvis leveren er syk, blir utskillelsen av bilirubin redusert, og bilirubinet hoper seg opp i blodet. Leverbetennelse, alkoholisme, medisiner og giftstoffer kan skade leveren og føre til økt mengde bilirubin i blodet.

Fra leveren skilles bilirubinet videre ut av kroppen gjennom gallen. Blir galleveien stengt av en gallestein, eller av en kreftsvulst i galleblæren, leveren eller bukspyttkjertelen, fører det til opphopning av bilirubin i blodet.

Nedbrytningen av røde blodlegemer kan gå raskere enn vanlig i forbindelse med store skader, noen typer blodmangel og blodoverføring med feil blodtype. Den økte nedbrytningen kan føre til økt mengde bilirubin i blodet.

Normalverdi: Under 20 mikromol per liter.

jaundice

Tolkning av prøvesvar

Høye verdier ses ved leverbetennelse (hepatitt), hindringer i galleveiene (gallestein eller kreft) og økt nedbrytning av røde blodlegemer (hemolyse). Økt mengde bilirubin hos spedbarn skyldes at mange røde blodlegemer går i stykker etter fødselen, samtidig med at leveren er umoden og arbeider langsomt.

Senkingen

Medisinsk betegnelse: senkningsreaksjonen (SR).

Senkningen måles for å oppdage sykdom eller for å følge effekten av behandlingen av sykdom med høy senkning.

Normalverdier:

Kjønn/alder:                        Normalverdier (mm):

Menn under 50 år              Under 15

Menn over 50 år                                Under 20

Kvinner under 50 år           Under 20

Kvinner over 50 år             Under 25

Tolkning av prøvesvar:

Senkningen er en lite spesifikk prøve. Hvis den er høy, vet man at det er sykelige forandringer i kroppen, men prøven sier ikke noe om hva årsaken kan være. Det kan dreie seg om blodmangel, betennelse, infeksjon eller en annen tilstand.

ALAT

Forkortelse for alanin aminotransferase. Synonym: GPT.

ALAT er et enzym som særlig finnes inne i levercellene. Hvis leveren overbelastes eller utsettes for skade, lekker enzymet ut av cellene og kan finnes i blodet hvis man tar en blodprøve.

Normalverdier:

Menn 50 U/l

Kvinner 35 U/l

Tolkning av prøvesvar:

Høye verdier er blant annet typisk ved leverbetennelse (hepatitt), leverskade på grunn av leverskadelige stoffer, kyssesyke (mononukleose) og hindringer i galleveiene (for eksempel gallestein).

ASAT

Forkortelse for aspartat aminotransferase. Synonym: GOT.

ASAT er et enzym som først og fremst finnes inne i levercellene og hjertecellene. Hvis leveren eller hjertet utsettes for skade, lekker enzymet ut av cellene og kan finnes i blodet hvis man tar en blodprøve.

Normalverdier:

Menn 50 U/l

Kvinner 35 U/l

Høye verdier sees ved:

– Hjerteinfarkt. Mengden av ASAT er størst 2 døgn etter at hjerteinfarktet oppstod.

– Leverskade, på grunn av leverbetennelse (hepatitt), leverskadelige stoffer eller hevelse i leveren.

– Forhøyede verdier kan også skyldes muskelsykdommer og blodpropp i lungen (lungeembolisme).

ASAT-nivået kan også stige uten at det skyldes sykdom. Etter kraftig fysisk aktivitet kan verdien stige med 10-20 U/liter. P-piller kan føre til en stigning på opptil 10 U/liter. I siste del av svangerskapet kan verdiene øke til 45 U/liter.

Les også om ny metode for blodprøvetaking av barn her.

Prosjekt for blodprøvetaking av barn. Foto: Lena Borge
Prosjekt for blodprøvetaking av barn. Foto: Lena Borge

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s