Endelig en ekte Høvding!

ENDELIG EN EKTE HØVDING!
av Randi T. Nordvik

Det er ikke ofte jeg blir ordentlig glad når jeg leser avisen, spesielt ikke når det dreier seg om så alvorlige temaer. Men BT Magasinet på lørdag gjorde meg glad.

Marco_Elsafadi

Høvding Marco Elsafadi setter fokus på to viktige faktorer hos ungdom: ”Vi som foreldre bør ha klart for oss forskjellen på selvtillit og selvfølelse. Det kan koste liv!”

Etter å ha studert og jobbet med kommunikasjon og den emosjonelle intelligens i 9 år, har jeg intellektuelt forstått at det er stor forskjell på selvtillit og selvfølelse, og at noe av den største utfordringen vi mennesker av vår tid har, er balansen mellom disse to.

Men å forstå det er en ting. Å leve med det, er noe helt annet.

Høvdingen skriver; ”vår selvtillit er nært knyttet opp mot det vi presterer i ulike settinger, mens selvfølelsen er den vi er, uavhengig av prestasjon”.

Selvfølelse

Selvfølelse er en opplevelse vi føler inni oss, en energi som godt kan sammenlignes med temperatur i luften. Den kan oppleves varm, kald, god, behagelig, vond, dårlig, alt etter hvem, hva, hvordan og når den oppleves.

Vi lever i en tid med store forventninger og krav om å innfri både som barn, ungdom og voksen. Ting skal skje raskt, riktig og endres enda hurtigere. Og så lenge vi klarer å henge med i svingene oppnår vi selvtillit og får en opplevelse av å mestre.

Men selvfølelse bygges på motsatt vis. Selvfølelse skapes gjennom erfaring, opplevelse og refleksjon, og den krever tid. Selvfølelsen er den indre plattformen som skal hjelpe oss gjennom gammelt og nytt terreng.

På lik linje med dyr har vi mennesker instinkter der vi reagerer intuitivt på stressete og farlige situasjoner med angrep, flukt eller passivitet. Når faren er over kan vi imidlertid igjen slappe av og finne balansen tilbake. En fin test for å sjekke om spenningen har sluppet taket, er om vi etterpå klarer å le naturlig av situasjonen, oss selv og sammen med våre omgivelser. Det gir oss en indikasjon på at plattformen står på solide fundamenter og fungerer godt.

Selvfølelse kan også beskrives som et kompass. Den stille stemmen inni oss som veileder og viser oss muligheter og retning.

Selvfølelsen er kompasset som skal hjelpe oss til å finne vår egen unike vei, der vi vet at vi lærer under veis, blir tryggere, tydeligere og sterkere. Den som forteller oss at hvert eneste øyeblikk er en helt ny mulighet der vi kan lære av våre erfaringer og velge om vi vil gjøre det annerledes neste gang.

Selvfølelsen er den usynlige energien som intuitivt knytter oss sammen som en unik del av våre omgivelser og til resten av universet.

Selvtilliten

Selvtilliten, dvs vårt ego, er flink til å lære av egne og andres erfaringer, men gjentar vi bare våre egne og andres erfaringer, blir vi etter hvert gående i ring. Omgivelsene forandrer seg ja, men historien gjentar seg, bare i en litt annen form.

God selvfølelse og god selvtillit hjelper oss videre, samtidig som den kjenner hva som er viktig og riktig å ta vare på, og hva som er viktig og riktig å slippe taket i. Det handler om å være bevisst våre verdier og våge å følge våre visjoner.

Når vi ser på hverdagen til de fleste av oss består våre verdier og visjoner i å skaffe oss flest mulig materielle goder og opplevelser, for der igjen å skaffe nok penger til å betale for alt.

 

Og hva er resultatet?

Barn og ungdommer, kvinner og menn som føler de verken blir sett eller hørt for den de egentlig er og det de egentlig ønsker å formidle. Noe som igjen gir utslag i overaktivitet eller passivitet og fører til stress, ledd og muskelplager, sykdommer og utbrenthet. Og vi får fastlåste konflikter både i vårt private liv og i arbeidslivet. Og våre politikere, fagfolk og andre eksperter gjør stadige endringer i systemene og skal skape mer kontroll og prøver å overbevise oss om at det vil gjøre situasjonen bedre. Men resultatet er bare enda mindre tid og enda mer kaos. En sirkel som bare blir større og større og vi aldri kommer ut av.

Alt dette fordi vi ikke har noen tradisjon eller arena for å lære oss å stille vårt eget kompass, dvs stole på selvfølelsen, og lære å bruke den trygt i samarbeid med våre omgivelser uten å føle oss truet eller føle at vi ikke er verdifull.

Er det dette Jonas Gahr Støre også etterlyser når han sier vi må stoppe opp og tenke?
Ref Festspillsamtalen i  Logen Teater fredag 28 mai.

Enkelt, men ikke lettvint:

Vi som foreldre, lærere og ledere er de som skal gå foran og har ansvar for at våre barn og våre ungdommer blir trygg på å lytte til sin selvfølelse og ha selvtillit til å vite når det føles riktig å si ja og når det føles riktig å si nei. Når det føles riktig å sette grenser, og når det føles riktig å bryte grenser. Kort sagt – ha et godt samspill mellom hodet, hjerte og magefølelsen.

Det er hvert enkelt menneskets livsrett å sette sitt Unike avtrykk.

fingeravtrykk

Er du som forelder, lærer og leder trygg på å sette ditt Unike avtrykk og har du en arena der du blir enda tryggere på å stole på din selvfølelse?

Dette er ikke ment som kritikk, men som et NØDvendig SKRIK!

Randi T. Nordvik 

Publisert i BT i 2010.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s