Våg å stille nye spørsmål

Intelligence:

“Not because you think you know everything without questioning, but rather because you question everything you think you know!”

På mange måter er utviklingen kommet langt, men vi lever i en tid der vi vet at mye må endres for at vi skal klare å opprettholde den levestandarden vi har tillagt oss, og for at vår klode skal ha livets rett også videre.

Utfordringene er mange, både lokalt og globalt, og det begynner å haste. Dette kommer tydelig frem når vi ser på hvilke trusler vi står overfor: Miljø, økonomi, politikk og ikke minst helsemessig.

Heldigvis finnes det mange kloke hoder med gode tanker og ideer. Det er mange som gjør mye, men flere må med og etter hvert gå i samme retning for at det skal gi synlige og varige positive resultater.

Våge å tenke annerledes

Hva som virkelig hjelper og hvor vi skal begynne er ikke alltid enkelt å vite. Problemene kan virke uoverkommelige, og vi kan lett føle oss presset og stresset bare med tanken på alt som må gjøres for at det skal gi resultater. Det enkleste blir derfor ofte å gjøre det vi alltid har gjort.

Og her er vi ved kjernen. Alt handler om å ta det første skrittet. Mange av våre gamle vaner, rutiner og forventninger er ikke lengre gode nok. Vi må våge å gjøre ting annerledes. Og aller først må vi våge å tenke annerledes.

Den største utfordringen er kanskje å finne ut hvordan hver enkelt av oss skal klare å endre gamle og godt innarbeidede tanke- og handlingsmønstre. Mønstre som ikke lengre gir de resultatene vi ønsker, eller som er fornuftige med tanke på de utfordringene vi står overfor, både personlig og samfunnsmessig.

Motivasjonen, lysten, interessen og energien for å gjøre noe mer og annerledes av det vi allerede har, og som kanskje ikke alltid føles like bra blekner, og vi strekker oss i stedet mot nye og tilsynelatende mer spennende mål og drømmer. Det som er nærmest oppleves sakte, men sikkert som plikt, kjedelig og trøtte rutiner.

I stedet drømmer vi om en bedre jobb, en mer spennende partner, et vakrere hjem, et mer perfekt utseende, bli elsket og hyllet frem. I det hele tatt leve i et rausere og friere samfunn der vi kan realisere oss selv.

Så enkelt, og allikevel så vanskelig.

Innerst inne ønsker de fleste av oss mye av det samme. Å leve i en verden der alle har det bra og har respekt for hverandre.

Maslows behovspyramide

Ser vi på Maslows Behovspyramide er vi på mange måter kommet til toppen, der behovet for å realisere oss selv står for tur.

Vil det da si at vi har fått fullrealisert de øvrige behovene en gang for alle? Og hva vil det egentlig si å realisere seg selv? Er det et egoistisk behov hvor alle våre drømmer skal kunne realiseres uten tanke på omgivelsene og konsekvensene det har for morgendagen?

Er det å skulle realisere seg selv et naivt og illusorisk håp som bare noen få er forunt, eller er det noe vi har mulighet for å oppnå, også som et fellesskap?

Mye av det å realisere seg selv handler om kommunikasjon og samarbeid. Være trygg på å kommunisere til våre omgivelser hva vi har behov for og hva vi forventer, samt å forstå hva våre omgivelser har behov for og forventer.

Et fint sted å begynne er derfor å bli mer bevisst og trygg på hva vi selv har behov for og ønsker.

Dypest sett har vi alle noe grunnleggende felles som beskrives godt i behovspyramiden. På lik linje med at kroppen trenger næring og varme for å holde seg i live, har sinnet behov for nye tanker og utfordringer for å videreutvikles. Her kan det nevnes at forskning viser at vi tenker 60 -70.000 tanker hver dag og at 90 % av disse tankene er de samme som vi tenkte dagen før.

Som Einstein sa:

«Galskap er å gjøre det samme om igjen og om igjen og forvente forskjellige resultater.»

Og hjertet har behov for omsorg, nærhet, fellesskap og kjærlighet.

Varselklokke

Kan det hende at når vi opplever og ser stadig økende misnøye, konflikter, sykefravær, samlivsbrudd, mobbing og utestengning fra arbeidsliv eller det sosiale fellesskap, er dette signaler og varselklokker om at noen av de grunnleggende behovene ikke er dekket?

Et fullrealisert liv er ikke en vedvarende tilstand eller et sted vi kommer til, men en vedvarende prosess som må ivaretas og holdes ved like, igjen og igjen hver eneste dag og hvert eneste øyeblikk, så lenge vi lever. En hårfin balanse mellom ytre og indre behov og stimuli.

Når det ikke er balanse mellom de grunnleggende behovene, blir vi liggende å vake på overflaten, på stadig jakt etter å få dem dekket, men kanskje på feile premisser.

Ja, det er egoistisk å søke etter å fylle sine grunnleggende behov, men det er det også ment å være. Erkjenner vi dette som en naturlig del av livet og et ansvar som først og fremst er vårt eget, vil vi etter hvert bli mer bevisst på at vi også er en del av våre omgivelsers utvikling og fellesskap. Et fellesskap som også påvirker om vi selv skal få mulighet til å leve et fullrealisert liv.

Når egoet føler seg trygg, ivaretatt og respektert slipper det naturlig tak i det begrensede og selvfokuserte perspektivet. Et naturlig ønske og behov for å være med og bidra, også for andre, kommer frem. En positiv spiral starter. Jo mer vi gir og er for andre, dess mer får vi selv automatisk tilbake. Vi tappes ikke fordi vi gir og yter mye. Isteden blir vi naturlig fylt med ny energi fra omgivelsene.

Enkle, men ikke lettvinte spørsmål vi kan stille oss selv er: Lever jeg livet mitt i tråd med mine innerste behov, verdier, visjoner og drømmer, eller lever jeg livet mitt slik det forventes gjennom det jeg er vant med og opplært til fra min oppvekst, familie, venner, skole og samfunnet rundt meg?

Hva vil jeg med livet mitt, hva synes jeg det er viktig å sette fokus på, og hva vil jeg være med å påvirke?

Hver enkelt har alltid et valg og en mulighet for å være med å bidra til eget og fellesskapets beste. Det er vårt ansvar hva vi velger å gjøre med livet vårt og hvordan vi er med å påvirke utviklingen. Det eneste vi har makt til å gjøre noe med er oss selv, og det er gjennom oss selv vi påvirker våre omgivelser. Det vanskeligste er imidlertid at det er det nærmeste vi ofte ser oss blind på. Likevel er det her vi må begynne hvis vi skal realisere våre innerste drømmer.

Penger, materielle goder, et flott utseende eller et perfekt hjem er noe de fleste ønsker seg. Og alle har vi et behov for å bli sett, om det er for en ferdighet vi mestrer, eller kunnskap vi innehar. Det er bare ikke nok.

Noen ganger er det mer nødvendig og nyttig å utfordre og stille spørsmål ved våre såkalte oppleste og vedtatte verdier og sannheter.  Være villige til å utfordre det som allerede er kjent for der igjen å kunne se med nye øyne. Dette er noe som krever både mot og vilje.

Det finnes verktøy, metoder og mennesker som kan bidra til at dette kan bli en positiv og spennende prosess der vi kan vokse og utvikle oss sammen, istedenfor noe vi frykter og yter motstand mot.

Hver enkelt av oss har makt til å gjøre noe med våre egne tanke-, ord- og handlingsmønstre. På den måten kan vi sammen finne nye og bedre løsninger for at vi skal ha en bærekraftig fremtid.

Dette er et personlig ansvar, men også et lederansvar som vi alle må gjøre noe med!

Randi T Nordvik
MIF Mennesket i Fokus
Bergen 28. April 2014

Foto: Lena Borge
Foto: Lena Borge

One thought on “Våg å stille nye spørsmål

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s