Organdonasjon

De fleste av oss vil takke ja til å motta et organ fra en annen hvis det kan redde livet vårt.

Men er det annerledes hvis vi må ta stilling til å gi bort egne organer?

I give you my heart - Valentines day kampanje for Stiftelsen Organdonasjon.
I give you my heart – Valentines day kampanje for Stiftelsen Organdonasjon.

Det som mange sa til oss var at de trodde de var for gammel eller at de trodde kroppene deres ikke kunne brukes. Noen sa også at dette ville de ikke tenke på nå for det var så skummelt. Men det er jo akkurat det som er så viktig – å ta en stilling til dette før man står midt i det og ikke klarer å se klart. En dame vi snakket med sa at de hadde sagt nei til donasjon da søsteren døde, og dette angret det veldig på i dag.

Tenk, – en kropp kan redde 7 mennesker!

Her er spørsmål som folk flest spør:

Kan alle som dør, være donorer?
Det er kun personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som er aktuelle donorer. Videre er det en forutsetning at dødsfallet inntreffer mens pasienten er innlagt på et av landets 28 donorsykehus. Det er i prinsipp ingen nedre eller øvre aldersgrense for å være donor.

Hva er et donorsykehus?
Et donorsykehus er et sykehus som har det nødvendige medisinske utstyr og fagpersonell for å kunne ivareta donasjon av organer. Sykehuset må være godkjent av Sosial- og Helsedirektoratet.

Hvorfor har vi ikke donorregister i Norge?
Det er land som har register, men det viser seg at disse fungerer dårlig. Man ser ingen sammenheng mellom register og antall donasjoner. Man får ikke nok navn inn i registeret og da det kun er 0,4-0,5 % av de ca 40.000 som dør hvert år som kan bli donorer, sier det seg selv at hele Norges befolkning er et bedre utvalg.
Spania som er best i Europa har ikke register. Norge som nå nærmer seg toppen i Europa og som er best i verden på nyre og hjertetransplantasjoner, har ikke register, og vi ligger langt foran Sverige som har register. Både Frankrike og Sverige erkjenner nå at register ikke gir dem noe. EU går ut med den samme anbefalingen.

Hvilke organer kan jeg gi bort og må jeg i tilfelle si ja til å gi bort alle disse organene?
Vi har syv organer vi kan gi bort; ett hjerte, to lunger, to nyrer, en lever og én bukspyttkjertel. Når du informerer dine nærmeste om din holdning til donasjon kan du også si fra hvilke organer du er villig til å gi bort.

Kan legene ta organer fra avdøde uten tillatelse?
I loven om transplantasjoner (Lov nr. 6 av 9.2.1973) står det;
”Fra avdød som skriftlig eller muntlig har truffet bestemmelse om det kan organer og annet biologisk materiale tas til behandling av sykdom eller legemsskade hos en annen.

Selv om slik bestemmelse ikke er truffet, kan inngrep som nevnt foretas på personer som dør i sykdom med mindre avdøde eller hans nærmeste har uttalt seg mot det, eller det er grunn til å anta at inngrepet vil være i strid med avdødes eller hans nærmestes livssyn, eller andre særlige grunner taler mot inngrepet. Avdødes nærmeste skal så vidt mulig underrettes om dødsfallet før inngrepet finner sted.”

Selv om loven her åpner for muligheter til å benytte organer fra avdøde til transplantasjoner uten at det foreligger tillatelse fra avdøde eller pårørende, så gjøres dette aldri i Norge.

Fast praksis er som følger;
Når donasjon er aktuelt skal helsepersonell alltid spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon. Dersom avdøde hadde tatt en positiv beslutning, enten muntlig eller skiftlig i form av for eksempel et donorkort, er det denne som skal legges til grunn for gjennomføring av donasjon. Dersom pårørende likevel sterkt motsetter seg donasjon har donoransvarlig lege under visse omstendigheter anledning til å avvike fra avdødes ønske.

Dersom de pårørende gir uttrykk for at de ikke kjenner den avdødes holdning til donasjon, men ikke motsetter seg dette, kan donasjon gjennomføres.
I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positiv til dette.

Hvem anses som de nærmeste pårørende?
Iht. forskriftene er de nærmeste den/de som den avdøde hadde uttalt at han betraktet som sin/sine nærmeste da han levde. Hvis den avdøde ikke hadde opplyst om dette da han levde, vil det være den/de som i størst grad hadde varig og jevnlig kontakt med den avdøde. Utgangspunkt er følgende rekkefølge:
Ektefelle/samboer, barn, foreldre, søsken, besteforeldre, evt. andre familiemedlemmer som stod avdøde nær.

Er det flere som stod den avdøde nær, er det nok at en av disse motsetter seg donasjon. Dersom samtykke til donasjon er gitt av den/de som stod den avdøde nærmest, er det ikke nødvendig å ta hensyn til innvendinger fra andre pårørende.

Hva skal jeg gjøre hvis jeg ikke har nære pårørende?
Hvis du ikke har noen som du anser som dine pårørende så kan du fylle inn navn og tel.nr. til to av dine nærmeste, for eksempel gode venner, på donorkortet. Du må sørge for å informere disse om din beslutning.

Har man dårlig tid ved en organdonasjon?
For at en organdonasjon skal være mulig må pasienten bli erklært hjernedød på et donorsykehus. Man opprettholder da funksjonene i organene ved hjelp av blant annet respirator, noe som gjør at man har tid. Nok tid til at de pårørende skal få snakket sammen om hva man ønsker om ikke personen selv har utrykt dette skriftelig eller muntlig.

Kan jeg bestemme hvem som skal få mine organ?
Nei det er ikke mulig. Selv om man har noen venner eller slektninger som venter på et organ så vil det være andre kriterier som gjelder for tildeling av organ.
Det må være blodtypelikhet, lik størrelse på organene og i noen tilfeller også vevslikhet.
Et hvert organ som er til rådighet for transplantasjon blir gitt til den pasienten som til en hver tid trenger det mest etter at kriteriene over er fyllt.

Spiller alder noen rolle?
I prinsipp er det ingen aldersgrense for å kunne være donor. For hjerte og lunger vil det likevel i praksis være en øvre grense på 50-60 år. For andre organer, som for eksempel nyrer, er det ingen aldersgrense så fremt organene er friske. Men dette trenger du ikke tenke på i din vurdering av om du vil si JA til donasjon. Dette vil helsepersonell ta stilling til der og da hvis organdonasjon skulle bli aktuelt.

Kan man bli donor om man har en sykdom og/eller bruker medisiner? Det er kun om man har eller har hatt kreft eller HIv/aids som utelukker organdonasjon. Medisinbruk og andre sykdommer skal man ikke behøve tenke på.

Kan de pårørende få vite hvem som har fått organene?
Det er lovfestet at donasjon skjer anonymt. Pårørende vil likevel få opplyst om hvilke organer som er benyttet og om transplantasjonen(e) har vært vellykket.

Får familien anledning til å ta farvel med den avdøde før donasjon finner sted, og får familien den avdøde tilbake etter at donasjon har funnet sted?
Familien vil alltid få anledning til å ta avskjed med den avdøde før donasjon finner sted. Etter at donasjon har funnet sted, vil operasjonssåret bli sydd igjen som etter en vanlig operasjon og den avdøde bli stelt på samme måte som andre som dør på sykehus.

Pårørende kan om de ønsker det, delta i stell av den avdøde og arrangere en minnestund slik det ofte gjøres etter dødsfall på sykehus. Donasjon medfører vanligvis at utlevering av den avdøde fra sykehuset til familien/begravelsesbyrået vil bli forsinket med ca. 24 timer.

Hva er kirkens syn på donasjon?
Den norske kirke er positiv til organdonasjon. Det gjelder også de aller fleste kristne kirkesamfunn, inkludert den katolske kirke. Det finnes imidlertid andre religiøse grupper som har en kritisk/negativ holdning.

Blir det vanlig begravelse etter en organdonasjon?
Ja, det blir en vanlig begravelse etter en organdonasjon. Men det er mulig at begravelsen kan bli forsinket med inntil 24 timer.

Hvem foretar uttak av organer fra de avdøde og hvor foregår transplantasjonene til de som skal motta organene?
Det er et team av spesialister fra Rikshospitalet som i hvert enkelt tilfelle reiser (evt. med ambulansefly) til det sykehuset hvor den avdøde ligger og foretar uttak av organer fra den avdøde. De bringer organene med seg tilbake til Rikshospitalet hvor alle transplantasjoner foregår.

Hvordan kan vi være sikker på at pasienten er død? Han puster jo, og kroppen er varm?
Det er respiratoren som sørger for at pasienten «puster». Den sørger for at blod pumpes rundt i kroppen som derfor holdes varm. Kobles respiratoren av vil hjerte stoppe. Men legene har fastslått at hjernen ikke lenger får tilført blod på grunn av skader som er oppstått. Uten blodtilførsel ødelegges hjernen i løpet av svært kort tid.

Det er svært strenge medisinske prosedyrer som må følges for å fastslå at hjernen ikke får tilført blod og all hjerneaktivitet er opphørt. Det foretaes en såkalt «angiografi», en røntgenfotografering av hjernen. Den fastslår med 100% sikkerhet at hjernen ikke har blodtilførsel og at all elektrisk aktivitet er opphørt og at hjernen dermed er uopprettelig ødelagt.

Kan man få betalt for å gi bort sine organer?
Det er strengt forbudt å betale for bruk av organer fra avdøde.

Kan også levende mennesker gi bort organer?
Pårørende og nære venner av en pasient som trenger en ny nyre, kan i slike tilfeller gi bort en av sine to friske nyrer. Det kreves imidlertid at giver og mottaker har samme blodgruppe og en viss ”vevsforlikelighet”.

Hva skal jeg gjøre dersom jeg ønsker å si ja til donasjon?
Da bør du gjøre som følger:
– Informer minst to av dine nærmeste pårørende om din beslutning.
– Fyll inn og undertegn et DONORKORT. Her må du fylle inn navn og tel.nr. til de to av dine nærmeste som du har informert om din beslutning. Donorkortet kan du skrive ut på din egen PC (klikk her)
Hvis du får problemer med å skrive ut kortet, finner du vår brosjyre ”Organdonasjon – ta stilling nå” på alle apotek og legekontor. Brosjyren inneholder donorkort. Kortet skal du bære på deg i lommebok eller veske. Din beslutning skal ikke registreres hos oss eller hos andre.

Ønsker du også å inkludere evt. mindreårige barn så kan du gjerne gjøre dette ved å tilføye dette på donorkortet. Større barn kan også selv ha sitt eget kort, men her må foreldrene alltid oppføres som pårørende.

Hva gjør jeg hvis jeg ønsker å donorere kroppen min til forskning?
Da tar du kontakt med Testatorordningen, Universitetet i Oslo, på følgende link:
http://www.med.uio.no/imb/tjenester/publikum/testatorordningen/index.html.

 

Les mer på www.organdonasjon.no 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s