Astma

Hva er astma?
Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene. Dette gir en overfølsomhet i luftveiene som kan føre til gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten eller tidlig morgen. Mellom episoder med forverring kan pusten være normal.

barneastma
Hvorfor blir man tett?
Astmaanfall utløses av en eller flere av følgende faktorer: allergifremkallende stoffer som pollen, muggsopp og husstøvmidd, tobakksrøyk, støv, forurensing, tåke, kulde, ulike gasser, sterke lukter, stress, medisiner, fysisk aktivitet, virusinfeksjoner og noen medikamenter.

Hva skjer i luftveiene?

Det er særlig tre faktorer som hver for seg forårsaker anfall;
Krampe i muskulaturen rundt luftveiene.

  • Irritasjon/betennelse (inflammasjon) i slimhinnene i luftveiene som ikke er forårsaket av infeksjon. Betennelsen fører til hevelse i slimhinne, luftveiene blir forsnevret, trangere og det blir tyngre å puste.
  • Slimopphopning i luftveiene.

Hvem får astma?

Utviklingen av sykdommen astma er kompleks og sammensatt og skyldes faktorer både fra arv og miljø. Arvelig astma forekommer ofte sammen med eksem og allergi. Fedme kan være en risikofaktor ved astma. Gutter har større risiko for å få astma som barn. Ikke-arvelig astma kan skyldes ettervirkning av luftveisinfeksjoner, ulike stoffer i arbeidsmiljøet, forurensning i inne- og utemiljøet, ulike sider ved vårt kosthold og tobakksrøyk hos mennesker som er disponert (arvelige faktorer) for å utvikle astma.

Behandling av astma

Målsettingen med astmabehandlingen etter internasjonale retningslinjer(GINA)er:

  • Best mulig kontroll over daglige og nattlige plager
  • Minst mulig bruk av anfallsmedisin
  • Ingen begrensninger i de daglige aktiviteter
  • Tilnærmet normal lungefunksjon
  • Unngå alvorlige astmaanfall

Det viktigste prinsippet er en individuelt tilpasset astmabehandling som gir færrest mulige plager og begrensninger i hverdagen. Alle bør ha en egen behandlingsplan fra sin lege, som beskriver hvilke medisiner som skal ta tas, hvor ofte og hvordan man kan endre medisineringen i perioder hvor astmaen endrer seg.

  • Anfallsmedisin(korttidsvirkende beta2-agonist). Brukes når man blir tett og tungpustet. Virker i løpet av 1-5 minutter. Har effekt i 2-4 timer.
  • Anfallsforebyggende medisin (langtidsvirkende beta2-agonist). Virkningen varer i minst 12 timer.
  • Forebyggende astmamedisin. Kortison til inhalasjon tas daglig. Kortison gitt på denne måten, har ikke de uønskede bivirkningene som forbindes med kortison i tablettform.
  • Andre forebyggende astmamedisiner. Leukotrienantagonist finnes som tabletter eller granulat og tas en gang i døgnet. Den brukes også ved høysnue(allergisk rhinitt). Teofyllinpreparater finnes som tabletter.
  • Kombinasjonspreparater er en blanding av forebyggende og anfallsforebyggende medisin i en enkelt inhalator.
  • For den som har alvorlig astma kan det være nødvendig å bruke kortison i tablettform. Dette gis i form av kurer over 2- 4 uker eller en sjelden gang som vedlikeholdsbehandling ved særlig alvorlig astma. Slik behandling har en kraftig virkning på betennelsen i luftveiene.

Årsak/forebygging

Utvikling av astma kan ha ulike årsaker. Allergi er en viktig faktor og det store flertall av barn med astma har samtidig allergi. Dette kan skyldes arvelige faktorer. Astma som debuterer i tidlig barnealder er ofte forskjellig fra astma som starter i voksen alder.

Forskerne vet ikke nok om hvorfor forekomsten av astma øker. Dette kan skyldes både miljøfaktorer og livsstil. Hos folk som lever primitivt, er astma og allergi sjeldne plager. Hyppigheten øker med økt levestandard. Miljøet og livsstilen må derfor ha betydning. Men akkurat hvilke miljøfaktorer som spiller inn, og hvilke som er viktigst, er usikkert.

De siste årene har den såkalte hygienehypotesen fått mye omtale. Den opprinnelige hygienehypotesen sier at infeksjoner beskytter mot astma og allergi. Denne hypotesen er man stort sett gått bort fra. Den nye hygienehypotesen sier enkelt sagt at det er sunt med bakterier og sopper, så lenge de ikke gir infeksjoner.

Et viktig råd ved å forebygge at barn utvikler allergi og senere astma, er at de beskyttes mot passiv røyking. For barn i såkalte høyrisikofamilier der arv ser ut til å spille en viktig rolle for utvikling av astma og allergi, anbefales det fortsatt å unngå allergener (røyk, dyr, muggsopp pga. fukt, midd mm) i hjemmemiljøet.

Les mer om Astma og forebygging, og se video her; http://www.naaf.no/no/subsites/fersking/svangerskap/Forebygge/Astma/.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s