Livmorhalskreft

Livmorhalskreft (Cervix cancer) – er kreft i den nederste delen av livmoren som munner ut i skjeden. Dette er en kreftform som rammer cirka 300 kvinner i Norge hvert år. Kreften utgår fra livmormunnen eller livmorhalskanalen. Langt flere blir behandlet for forstadier til livmorhalskreft, såkalt konisering.

Alle kvinner mellom 25 og 69 år bør ta en celleprøve fra livmorhalsen hvert 3. år for å oppdage celleforandringer tidlig. Ved tidlig påvisning av sykdommen er det stor sjanse for helbredelse. Dessverre tar ikke 4 av 10 kvinner denne prøven.

Livmor, eggeledere og eggstokker
Livmor, eggeledere og eggstokker. Bilde lånt fra KK i Bergen

HPV – Humant papillomavirus

HPV er forkortelse for humant papillomavirus. HPV er den vanligste seksuelt overførbare infeksjon; de fleste som smittes vet ikke at de har hatt en infeksjon. HPV tilhører en gruppe virus som inkluderer mer enn 100 typer. Vel 40 av disse virustypene forekommer i slimhinnen i underlivet. De fleste er ufarlige og gir ingen symptomer. Noen kan forårsake kjønnsvorter og celleforandringer i livmorhalsen, som går tilbake av seg selv eller kan behandles. Noen er kreftfremkallende, de kalles høyrisiko HPV-typer.

Livmorhalskreft rammer stort sett bare kvinner som har vært seksuelt aktive. Risikoen for denne krefttypen øker med flere sexpartnere. HPV har vist seg å være en viktig årsak til livmorhalskreft.

De fleste seksuelt aktive kvinner blir utsatt for smitte med HPV, men få utvikler livmorhalskreft: Omtrent én prosent. Kvinner med svekket immunsystem kan ha økt risiko for å utvikle livmorhalskreft. Røyking synes også å øke risikoen, sannsynligvis ved at det påvirker immunsystemet i livmorhalsen.

En HPV-infeksjon er vanligvis harmløs og temporær, og gir ingen symptomer. Det er mange typer av dette viruset. Av typene som anses for å være høyrisiko-virus er type 16 og 18 de vanligste. Type 31, 33 og 45 har også blitt påvist i vev fra livmorhalskreft. Type 6 og 11 kan gi kjønnsvorter (acuminate condylomer).

Vaksine mot HPV har vist lovende resultater med å redusere hyppigheten. Det er markedsført to vaksiner. Den ene er rettet mot type 6, 11, 16 og 18, og den andre mot 16 og 18.

Utviklingen av livmorhalskreft tar gjerne flere år, og går gjennom forstadier av varierende alvorlighetsgrad (cervical intraepitelial neoplasi: CIN 1–3).

CIN 1–2 går ofte tilbake av seg selv.  Det er ikke gitt at en med CIN 3 vil utvikle livmorhalskreft, men det er vanskelig å forutsi progresjonen i disse tilfellene. Derfor behandles alle tilfeller av CIN 3, mens man ved CIN 2 avgjør behandling individuelt.

Stadiene ved livmorhalskreft:

  • Stadium I: Svulsten er kun lokalisert i livmorhalsen.
  • Stadium II: Svulsten har vokst utenfor livmorhalsen til støttevevet omkring, eller til øvre del av skjeden.
  • Stadium III: Svulsten har vokst fast til bekkenveggen eller til nedre del av skjeden.
  • Stadium IV: Svulsten har vokst inn i urinblæren, inn i endetarmen, eller har spredt seg til andre steder i kroppen.

Symptomer

Tidlige stadium av livmorhalskreft gir sjelden symptomer. I senere faser er noen av de vanligste symptomene:

  • Blødningsforstyrrelser
  • Blødning etter samleie
  • Blodig utflod
  • Underlivssmerter/magesmerter
  • Blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
  • Smerter, spesielt i korsryggen

Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas rutinemessig celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.

Symptomene som er nevnt over kan være tegn på kreft, men det kan også  være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du kontakte en lege.

Utredning og behandling

Ved mistanke om livmorhalskreft utredes dette ved en gynekologisk undersøkelse i lett narkose. Legen vurderer svulstens størrelse og utbredelse, og det tas en vevsprøve (biopsi) fra livmorhalsen. Det gjøres også en undersøkelse av urinblæren (cystoscopi).

For å kartlegge utbredelse kan det i tillegg være aktuelt med en CT og MR-undersøkelse av magen og bekkenet, samt røntgen av lungene.

Behandlingen avgjøres utfra hvilket stadium kreften er i og hvor stor svulsten er. Følgende behandlingsmetoder brukes i dag:

  1. Konisering gjøres ved begynnende kreftutvikling på livmorhalsen, og er en operasjon der en liten bit av livmorhalsen fjernes.
  2. Wertheims operasjon (stadium I) er det vanligste kirurgiske inngrepet ved livmorhalskreft. Livmoren, livmorhalsen og støttevevet omkring, samt øvre del av skjeden, blir operert bort. I tillegg fjernes lymfeknutene i bekkenet. Denne operasjonen er aktuell når svulsten kun er lokalisert til livmorhalsen. Operasjonen kan utføres enten som åpen kirurgi eller «kikkhullsoperasjon» (laparoskopi eller robot-kirurgi).
  3. Fertilitetsbevarende kirurgi (Trachelectomi) tilbys unge kvinner hvor svulsten er mindre enn to cm og begrenset til livmorhalsen. Operasjonen gjøres i to omganger: Først fjernes lymfeknutene i bekkenet med en «kikkhulloperasjon» (laparoskopi). Etter en til to uker fjernes det meste av livmorhalsen, og operasjonen gjøres via skjeden. Det settes på et slags bånd (cerclage) omkring gjenværende del av livmorhalsen. Ved eventuell fødsel senere, må barnet forløses med keisersnitt. Det kan bli aktuelt med strålebehandling etterpå avhengig av operasjonsresultatet. Det er vanlig å få svar på dette åtte til ti dager etter operasjonen.
  4. I noen tilfeller der svulsten er stor kombineres kirurgi og cellegift (stadium I–II). Cellegiften kan redusere svulsten slik at den kan fjernes ved operasjon etterpå. Etter tre cellegiftkurer utføres Wertheims operasjon. Det kan bli aktuelt med strålebehandling etterpå avhengig av operasjonsresultatet.
  5. Strålebehandling og cellegift (stadium II–IV) kombineres i tilfeller der svulsten har vokst utenfor selve livmorhalsen. Ved strålebehandling benyttes en kombinasjon av utvendig og innvendig stråling.

Strålebehandling kan også gis når svulsten kun er lokalisert til livmorhalsen, men der operasjon frarådes på grunn av høy alder eller av annen årsak. Det gis cellegift (Cisplatin) en dag per uke under strålebehandlingen.

 

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s